Hopp til innholdet

Utforskere / 1T · Funksjoner, Likninger og ulikheter

Andregradsfunksjonen

Grafen til en andregradsfunksjon er en parabel. Her kan du endre tallene aa, bb og cc i f(x)=ax2+bx+cf(x) = ax^2 + bx + c og se hva som skjer med grafen, toppunktet og nullpunktene.

Utforskeren trenger JavaScript. Resten av siden, med forklaring og oppgaver, virker uten.

Eksempel: Grafen til f(x)=x2−2x−3f(x) = x^2 - 2x - 3 er en parabel som vender opp. Bunnpunktet er (1,−4)(1, -4), og nullpunktene er x=−1x = -1 og x=3x = 3.

Velg a, b og c

Funksjonen

Vis i grafen
Dra i glidebryterne, eller skriv et tall i feltet. Piltastene endrer verdien med 0,1. Verdiene står i adressefeltet, så du kan dele oppsettet.
Matematikken bakToppunkt, abc-formelen, diskriminanten og sammenhengen med kvadratsetningene

Hva gjør a, b og c?

  • aa bestemmer formen. Er a>0a > 0, vender grafen opp og har et bunnpunkt. Er a<0a < 0, vender den ned og har et toppunkt. Jo større ∣a∣|a| er, jo smalere blir parabelen.
  • cc er funksjonsverdien når x=0x = 0, fordi f(0)=cf(0) = c. Grafen skjærer altså y-aksen i (0,c)(0, c).
  • bb flytter toppunktet både sidelengs og opp eller ned. Det ser du i oppgave 5.

Toppunkt og symmetrilinje

Parabelen er symmetrisk om en loddrett linje gjennom toppunktet. Linja har likningen

x=−b2ax = -\frac{b}{2a}

Du finner y-verdien til toppunktet ved å sette denne x-verdien inn i f(x)f(x).

Nullpunkter og abc-formelen

Nullpunktene er der grafen skjærer x-aksen, altså løsningene av ax2+bx+c=0ax^2 + bx + c = 0. Når a≠0a \neq 0, gir abc-formelen

x=−b±b2−4ac2ax = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}

Tallet under rottegnet kalles diskriminanten, D=b2−4acD = b^2 - 4ac. Den avgjør hvor mange nullpunkter grafen har:

  • D>0D > 0: to nullpunkter
  • D=0D = 0: ett nullpunkt, og toppunktet ligger på x-aksen
  • D<0D < 0: ingen nullpunkter, fordi vi ikke kan ta kvadratroten av et negativt tall

Eksempel: For f(x)=x2−2x−3f(x) = x^2 - 2x - 3 er D=(−2)2−4⋅1⋅(−3)=16D = (-2)^2 - 4 \cdot 1 \cdot (-3) = 16. Da er x=2±42x = \frac{2 \pm 4}{2}, altså x=−1x = -1 eller x=3x = 3.

Sammenhengen med kvadratsetningene

Ved å fullføre kvadratet kan vi skrive om funksjonsuttrykket til toppunktform:

ax2+bx+c=a(x+b2a)2−b2−4ac4aax^2 + bx + c = a\left(x + \frac{b}{2a}\right)^2 - \frac{b^2 - 4ac}{4a}

Du kan sjekke dette med første kvadratsetning. Formen viser toppunktet direkte: Kvadratet er aldri negativt og er null når x=−b2ax = -\frac{b}{2a}. Den viser også diskriminanten. Når du løser f(x)=0f(x) = 0 fra denne formen, får du abc-formelen.

Når a = 0

Hvis a=0a = 0, forsvinner x2x^2-leddet, og f(x)=bx+cf(x) = bx + c er en lineær funksjon. Da er grafen en rett linje. Formlene over virker ikke, fordi vi ville delt på 2a=02a = 0. Prøv det i utforskeren.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF) LaTeX-kilde til eget bruk

Hver oppgave har tre steg. Gjett først, uten å bruke utforskeren. Test så i utforskeren. Forklar til slutt med egne ord hvorfor det blir slik.

1Hva gjør cc?

  1. Gjett

    Se på f(x)=x2+cf(x) = x^2 + c. Hva tror du skjer med grafen når cc blir større?

  2. Test

    Sett a=1a = 1, b=0b = 0 og c=−4c = -4. Dra cc sakte fra −4-4 til 44. Følg med på bunnpunktet og antall nullpunkter.

  3. Forklar

    Hvorfor flytter cc hele grafen rett opp eller ned? Hvorfor har grafen noen ganger to, ett eller ingen nullpunkter?

Løsningsforslag

Tallet cc legges til hver funksjonsverdi. Da flyttes hvert punkt på grafen like mye opp (eller ned hvis c<0c < 0). Formen endres ikke. Bunnpunktet er (0,c)(0, c).

  • c=−4c = -4: bunnpunktet (0,−4)(0, -4) ligger under x-aksen. To nullpunkter: x=−2x = -2 og x=2x = 2.
  • c=0c = 0: bunnpunktet (0,0)(0, 0) ligger på x-aksen. Ett nullpunkt: x=0x = 0.
  • c=4c = 4: bunnpunktet (0,4)(0, 4) ligger over x-aksen. Ingen nullpunkter.

2Fortegnet og størrelsen til aa

  1. Gjett

    Se på f(x)=ax2f(x) = ax^2. Hvordan tror du grafen ser ut når a=3a = 3? Når a=0,5a = 0{,}5? Når a=−1a = -1?

  2. Test

    Sett a=1a = 1, b=0b = 0 og c=0c = 0. Prøv de tre verdiene av aa. Les av f(2)f(2) i grafen for hver av dem.

  3. Forklar

    Hvorfor blir grafen smalere når ∣a∣|a| blir større? Hvorfor snur den når aa blir negativ?

Løsningsforslag

Når x=2x = 2, er f(2)=4af(2) = 4a. Med a=3a = 3 blir f(2)=12f(2) = 12, med a=0,5a = 0{,}5 blir f(2)=2f(2) = 2, og med a=−1a = -1 blir f(2)=−4f(2) = -4.

Alle funksjonsverdier ganges med aa. Er ∣a∣|a| stor, vokser verdiene raskt, og grafen blir smal. Er aa negativ, skifter alle verdiene fortegn. Da speiles grafen om x-aksen og vender ned.

3Symmetri og ulikhet

  1. Gjett

    Grafen til f(x)=2x2−8x+6f(x) = 2x^2 - 8x + 6 har nullpunktene x=1x = 1 og x=3x = 3. Hvor tror du symmetrilinja og bunnpunktet ligger? For hvilke xx er f(x)<0f(x) < 0?

  2. Test

    Sett a=2a = 2, b=−8b = -8 og c=6c = 6. Slå på «Fortegn på x-aksen».

  3. Forklar

    Hvorfor ligger symmetrilinja midt mellom nullpunktene? Vis ved regning at 2(x−1)(x−3)2(x - 1)(x - 3) og 2(x−2)2−22(x - 2)^2 - 2 begge er lik 2x2−8x+62x^2 - 8x + 6.

Løsningsforslag

Parabelen er symmetrisk om symmetrilinja. Da må de to nullpunktene ligge like langt fra den, på hver sin side. Symmetrilinja er derfor x=1+32=2x = \frac{1 + 3}{2} = 2. Det stemmer med x=−b2a=−−82⋅2=2x = -\frac{b}{2a} = -\frac{-8}{2 \cdot 2} = 2.

Bunnpunktet er (2,f(2))=(2,−2)(2, f(2)) = (2, -2).

Grafen vender opp fordi a=2>0a = 2 > 0. Den ligger derfor under x-aksen mellom nullpunktene: f(x)<0f(x) < 0 når 1<x<31 < x < 3.

Regning:

2(x−1)(x−3)=2(x2−4x+3)=2x2−8x+62(x - 1)(x - 3) = 2(x^2 - 4x + 3) = 2x^2 - 8x + 6 2(x−2)2−2=2(x2−4x+4)−2=2x2−8x+62(x - 2)^2 - 2 = 2(x^2 - 4x + 4) - 2 = 2x^2 - 8x + 6

4To, ett eller ingen nullpunkter?

  1. Gjett

    Se på f(x)=x2−4x+cf(x) = x^2 - 4x + c. For hvilke verdier av cc tror du grafen har to nullpunkter? Ett? Ingen?

  2. Test

    Sett a=1a = 1, b=−4b = -4 og c=0c = 0. Dra cc sakte oppover. Følg med på diskriminanten DD.

  3. Forklar

    Bruk D=b2−4acD = b^2 - 4ac til å forklare nøyaktig hvor grensen går.

Løsningsforslag

Her er D=(−4)2−4⋅1⋅c=16−4cD = (-4)^2 - 4 \cdot 1 \cdot c = 16 - 4c.

  • c<4c < 4 gir D>0D > 0 og to nullpunkter. For eksempel gir c=3c = 3 nullpunktene x=1x = 1 og x=3x = 3.
  • c=4c = 4 gir D=0D = 0 og ett nullpunkt, x=2x = 2.
  • c>4c > 4 gir D<0D < 0 og ingen nullpunkter.

Grafisk: Bunnpunktet er (2,c−4)(2, c - 4). Det ligger under x-aksen når c<4c < 4, på x-aksen når c=4c = 4 og over x-aksen når c>4c > 4.

5Bunnpunktets vei

  1. Gjett

    Se på f(x)=x2+bx+1f(x) = x^2 + bx + 1. Når du endrer bb, flytter bunnpunktet seg. Hvilken kurve tror du bunnpunktet følger?

  2. Test

    Sett a=1a = 1, b=0b = 0 og c=1c = 1. Skriv ned bunnpunktet for b=−4b = -4, −2-2, 00, 22 og 44. Tegn punktene i et koordinatsystem.

  3. Forklar

    Vis at bunnpunktet alltid ligger på grafen til y=1−x2y = 1 - x^2.

Løsningsforslag

Bunnpunktene blir (2,−3)(2, -3), (1,0)(1, 0), (0,1)(0, 1), (−1,0)(-1, 0) og (−2,−3)(-2, -3). Alle passer i y=1−x2y = 1 - x^2. For eksempel er 1−22=−31 - 2^2 = -3.

Generelt er xs=−b2x_s = -\frac{b}{2}, så b=−2xsb = -2x_s. Y-verdien er

ys=1−b24=1−(−2xs)24=1−xs2y_s = 1 - \frac{b^2}{4} = 1 - \frac{(-2x_s)^2}{4} = 1 - x_s^2

Bunnpunktet følger altså en parabel som vender ned. Utfordring: Vis at for vilkårlige aa og cc ligger toppunktet på y=c−ax2y = c - ax^2.

6Når aa nærmer seg null

  1. Gjett

    Se på f(x)=ax2+2x+1f(x) = ax^2 + 2x + 1. Hva tror du skjer med grafen og nullpunktene når aa blir mindre og mindre, men fortsatt positiv? Hva skjer når a=0a = 0?

  2. Test

    Sett a=1a = 1, b=2b = 2 og c=1c = 1. Skriv inn a=0,5a = 0{,}5, så a=0,1a = 0{,}1 og til slutt a=0,01a = 0{,}01 i tallfeltet. Trykk «Vis hele grafen» hver gang. Sett så a=0a = 0.

  3. Forklar

    Hvorfor forsvinner det ene nullpunktet langt ut til venstre, mens det andre nærmer seg x=−12x = -\frac{1}{2}?

Løsningsforslag
Bunnpunkt og nullpunkter for f(x)=ax2+2x+1f(x) = ax^2 + 2x + 1
aaBunnpunktNullpunkter (avrundet)
11(−1,0)(-1, 0)x=−1x = -1 (ett nullpunkt)
0,50{,}5(−2,−1)(-2, -1)x≈−3,414x \approx -3{,}414 og x≈−0,586x \approx -0{,}586
0,10{,}1(−10,−9)(-10, -9)x≈−19,487x \approx -19{,}487 og x≈−0,513x \approx -0{,}513
0,010{,}01(−100,−99)(-100, -99)x≈−199,499x \approx -199{,}499 og x≈−0,501x \approx -0{,}501
00Ingen (rett linje)x=−0,5x = -0{,}5

Bunnpunktet er (−1a,1−1a)\left(-\frac{1}{a}, 1 - \frac{1}{a}\right). Når aa blir liten, flytter det seg langt ned og til venstre, og det ene nullpunktet følger med.

Nær x=−12x = -\frac{1}{2} er x2x^2 et lite tall. Når også aa er liten, blir ax2ax^2 nesten null. Da er f(x)≈2x+1f(x) \approx 2x + 1, og nullpunktet nærmer seg løsningen av 2x+1=02x + 1 = 0, altså x=−12x = -\frac{1}{2}.

Når a=0a = 0, er f(x)=2x+1f(x) = 2x + 1 en lineær funksjon med bare ett nullpunkt.

For lærere: Se lærersiden for kobling til kompetansemålene.