Hopp til innholdet

Utforskere / R1 · Derivasjon, Funksjoner

Funksjonen og den deriverte

Den deriverte f′(x)f'(x) forteller hvor bratt grafen til ff er i hvert punkt. Her ser du grafen til en tredjegradsfunksjon øverst og grafen til den deriverte under. Når f′f' er positiv, vokser ff. Når f′f' er negativ, avtar ff.

Grafen til ff (blå) med tangent i x0x_0

Grafen til f′f' (plomme) med fortegnslinje

Utforskeren trenger JavaScript. Resten av siden, med forklaring og oppgaver, virker uten.

Eksempel: f(x)=x3−3xf(x) = x^3 - 3x har f′(x)=3x2−3f'(x) = 3x^2 - 3. Den deriverte er null i x=−1x = -1 og x=1x = 1. Toppunktet er (−1,2)(-1, 2), og bunnpunktet er (1,−2)(1, -2).

Velg aa, bb, cc og dd

Funksjonen og de deriverte

Fortegnslinje

Vis i grafene
Dra i glidebryterne, eller skriv et tall i feltet. De to grafene har samme x-akse, men ulik y-akse. Nedlasting gir grafen til f. Verdiene står i adressefeltet, så du kan dele oppsettet.
Matematikken bakFortegnslinje, ekstremalpunkter, terrassepunkt og vendepunkt

Den deriverte og veksten til f

  • Er f′(x)>0f'(x) > 0 på et intervall, vokser ff der.
  • Er f′(x)<0f'(x) < 0 på et intervall, avtar ff der.
  • Er f′(x0)=0f'(x_0) = 0, er tangenten vannrett i x0x_0. Vi kaller x0x_0 et stasjonært punkt.

Topp-, bunn- og terrassepunkt

Et stasjonært punkt er ikke alltid et toppunkt eller bunnpunkt. Vi må se på fortegnet til f′f' på hver side:

  • f′f' går fra ++ til −-: toppunkt
  • f′f' går fra −- til ++: bunnpunkt
  • f′f' har samme fortegn på begge sider: terrassepunkt

Derfor lager vi en fortegnslinje for f′f'. For f(x)=x3−3xf(x) = x^3 - 3x er f′(x)=3x2−3=3(x+1)(x−1)f'(x) = 3x^2 - 3 = 3(x + 1)(x - 1). Den er positiv utenfor [−1,1][-1, 1] og negativ mellom.

Vendepunkt

Der grafen går fra å krumme den ene veien til den andre, har den et vendepunkt. Der har f′f' et toppunkt eller bunnpunkt, så f′′(x)=0f''(x) = 0. For f(x)=ax3+bx2+cx+df(x) = ax^3 + bx^2 + cx + d er f′′(x)=6ax+2bf''(x) = 6ax + 2b, og vendepunktet ligger i x=−b3ax = -\frac{b}{3a}.

Antall ekstremalpunkter

Den deriverte f′(x)=3ax2+2bx+cf'(x) = 3ax^2 + 2bx + c er en andregradsfunksjon. Den har to, ett eller ingen nullpunkter, avhengig av diskriminanten. Derfor har en tredjegradsfunksjon enten to ekstremalpunkter, ett terrassepunkt eller ingen stasjonære punkter.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF) LaTeX-kilde til eget bruk

Hver oppgave har tre steg. Gjett først, uten å bruke utforskeren. Test så i utforskeren. Forklar til slutt med egne ord hvorfor det blir slik.

1Fortegnslinje og ekstremalpunkter

  1. Gjett

    For f(x)=x3−3xf(x) = x^3 - 3x er f′(x)=3x2−3f'(x) = 3x^2 - 3. Hvor tror du ff har toppunkt og bunnpunkt?

  2. Test

    Sett a=1a = 1, b=0b = 0, c=−3c = -3 og d=0d = 0. Sammenlign grafen til f′f' med fortegnslinja.

  3. Forklar

    Lag fortegnslinja for f′f' for hånd ved å faktorisere f′(x)f'(x). Hvordan ser du på fortegnslinja hvilket punkt som er toppunkt og hvilket som er bunnpunkt?

Løsningsforslag

f′(x)=3(x2−1)=3(x+1)(x−1)f'(x) = 3(x^2 - 1) = 3(x + 1)(x - 1). Den er null i x=−1x = -1 og x=1x = 1, positiv når x<−1x < -1 eller x>1x > 1, og negativ når −1<x<1-1 < x < 1.

I x=−1x = -1 går f′f' fra ++ til −-. Da slutter ff å vokse og begynner å avta, så det er et toppunkt: (−1,f(−1))=(−1,2)(-1, f(-1)) = (-1, 2).

I x=1x = 1 går f′f' fra −- til ++, så det er et bunnpunkt: (1,−2)(1, -2).

2Tangenten og verdien til f′f'

  1. Gjett

    For f(x)=x3−3xf(x) = x^3 - 3x: Hva tror du stigningstallet til tangenten er i x=2x = 2? I x=0x = 0? I x=−2x = -2?

  2. Test

    Sett opp funksjonen med x0=2x_0 = 2. Dra x0x_0 og følg punktet på grafen til f′f'.

  3. Forklar

    Hva betyr y-verdien til punktet på grafen til f′f' for grafen til ff? Hvorfor har tangentene i x=2x = 2 og x=−2x = -2 samme stigningstall?

Løsningsforslag

f′(2)=3⋅4−3=9f'(2) = 3 \cdot 4 - 3 = 9, f′(0)=−3f'(0) = -3 og f′(−2)=9f'(-2) = 9.

Y-verdien til punktet på grafen til f′f' er stigningstallet til tangenten i samme xx på grafen til ff.

f′(x)=3x2−3f'(x) = 3x^2 - 3 inneholder bare x2x^2, og (−2)2=22(-2)^2 = 2^2. Grafen til ff er symmetrisk om origo, så den er like bratt i x=2x = 2 og x=−2x = -2.

3Terrassepunkt

  1. Gjett

    Se på f(x)=x3+cxf(x) = x^3 + cx. Hvor mange ekstremalpunkter tror du grafen har når c=−3c = -3? Når c=0c = 0? Når c=3c = 3?

  2. Test

    Sett a=1a = 1, b=0b = 0, c=−3c = -3 og d=0d = 0. Dra cc sakte opp til 33. Følg med på grafen til f′f' og på fortegnslinja.

  3. Forklar

    Hvorfor er (0,0)(0, 0) ikke et toppunkt eller bunnpunkt når c=0c = 0, selv om f′(0)=0f'(0) = 0? Bruk diskriminanten til f′f' til å forklare hvor grensen går.

Løsningsforslag

f′(x)=3x2+cf'(x) = 3x^2 + c har diskriminanten D=02−4⋅3⋅c=−12cD = 0^2 - 4 \cdot 3 \cdot c = -12c.

  • c<0c < 0: D>0D > 0, to nullpunkter i f′f', et toppunkt og et bunnpunkt.
  • c=0c = 0: D=0D = 0, f′(x)=3x2f'(x) = 3x^2 er null bare i x=0x = 0.
  • c>0c > 0: D<0D < 0, f′f' er alltid positiv, og ff vokser hele tiden.

Når c=0c = 0, er f′(x)=3x2≥0f'(x) = 3x^2 \geq 0 på begge sider av 00. Grafen flater ut i origo, men fortsetter å vokse. Fortegnet skifter ikke, så det er et terrassepunkt.

4Vendepunktet

  1. Gjett

    Se på f(x)=x3−3x2+4f(x) = x^3 - 3x^2 + 4. Hvor tror du grafen er brattest mellom toppunktet og bunnpunktet?

  2. Test

    Sett a=1a = 1, b=−3b = -3, c=0c = 0 og d=4d = 4. Finn ekstremalpunktene og vendepunktet. Se hvor grafen til f′f' har sitt bunnpunkt.

  3. Forklar

    Regn ut f′(x)f'(x) og f′′(x)f''(x). Vis at vendepunktet ligger der f′′(x)=0f''(x) = 0, og finn stigningstallet til tangenten der.

Løsningsforslag

f′(x)=3x2−6x=3x(x−2)f'(x) = 3x^2 - 6x = 3x(x - 2). Toppunktet er (0,4)(0, 4), og bunnpunktet er (2,0)(2, 0).

f′′(x)=6x−6f''(x) = 6x - 6 er null når x=1x = 1. Vendepunktet er (1,f(1))=(1,2)(1, f(1)) = (1, 2).

f′(1)=3−6=−3f'(1) = 3 - 6 = -3. Det er den minste verdien f′f' har, fordi f′f' har bunnpunkt i x=1x = 1. Mellom toppunktet og bunnpunktet er grafen derfor brattest i vendepunktet.

5Den største esken

  1. Gjett

    Du har et kvadratisk ark som er 1010 cm på hver side. Du klipper bort et kvadrat med side xx i hvert hjørne og bretter opp kantene til en eske uten lokk. Volumet er V(x)=x(10−2x)2V(x) = x(10 - 2x)^2. Hvilken xx tror du gir størst volum?

  2. Test

    Gang ut: V(x)=4x3−40x2+100xV(x) = 4x^3 - 40x^2 + 100x. Sett a=4a = 4, b=−40b = -40, c=100c = 100 og d=0d = 0. Finn toppunktet.

  3. Forklar

    Løs V′(x)=0V'(x) = 0 ved regning. Hvilke verdier av xx gir mening her? Hvorfor er bunnpunktet ikke interessant?

Løsningsforslag

V′(x)=12x2−80x+100V'(x) = 12x^2 - 80x + 100. Abc-formelen gir

x=80±802−4⋅12⋅10024=80±4024x = \frac{80 \pm \sqrt{80^2 - 4 \cdot 12 \cdot 100}}{24} = \frac{80 \pm 40}{24}

altså x=53x = \frac{5}{3} eller x=5x = 5.

Bare 0<x<50 < x < 5 gir mening, fordi vi ikke kan klippe bort mer enn halve arket. Toppunktet er x=53≈1,67x = \frac{5}{3} \approx 1{,}67 cm. Da er V=200027≈74,07V = \frac{2000}{27} \approx 74{,}07 cm³. Til sammenligning gir x=1x = 1 volumet 6464 cm³ og x=2x = 2 volumet 7272 cm³.

Bunnpunktet x=5x = 5 gir V=0V = 0: Da er hele arket klippet bort. Det er endepunktet av definisjonsmengden og gir ingen eske.

For lærere: Se lærersiden for kobling til kompetansemålene.