Hopp til innholdet

Utforskere / 1T og R1 · Derivasjon

Sekant som blir tangent

En sekant er en linje gjennom to punkter på grafen. Stigningstallet er den gjennomsnittlige vekstfarten mellom punktene. Når det ene punktet glir mot det andre, blir sekanten til en tangent. Stigningstallet til tangenten er den deriverte.

Utforskeren trenger JavaScript. Resten av siden, med forklaring og oppgaver, virker uten.

Eksempel: For f(x)=x2f(x) = x^2 har sekanten gjennom x=1x = 1 og x=1+hx = 1 + h stigningstallet 2+h2 + h. Når hh går mot 00, går stigningstallet mot f′(1)=2f'(1) = 2.

Funksjonen og den deriverte

Sekantens stigningstall

Når h blir liten

Vis i grafen
Sekanten er stiplet, tangenten er heltrukket. Skriv små verdier av h, som 0,001, i tallfeltet. Verdiene står i adressefeltet, så du kan dele oppsettet.
Matematikken bakGjennomsnittlig og momentan vekstfart, definisjonen av den deriverte og når den ikke finnes

Gjennomsnittlig vekstfart

Den gjennomsnittlige vekstfarten til ff fra x0x_0 til x0+hx_0 + h er

ΔyΔx=f(x0+h)−f(x0)h\frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(x_0 + h) - f(x_0)}{h}

Det er stigningstallet til sekanten gjennom P=(x0,f(x0))P = (x_0, f(x_0)) og Q=(x0+h,f(x0+h))Q = (x_0 + h, f(x_0 + h)).

Momentan vekstfart og den deriverte

Når hh går mot null, glir QQ mot PP. Hvis stigningstallet til sekanten nærmer seg et bestemt tall, kaller vi tallet den deriverte av ff i x0x_0:

f′(x0)=lim⁡h→0f(x0+h)−f(x0)hf'(x_0) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x_0 + h) - f(x_0)}{h}

Den deriverte er den momentane vekstfarten, og stigningstallet til tangenten i PP. Vi kan ikke sette h=0h = 0 direkte, fordi vi da får 00\frac{0}{0}.

Eksempel

For f(x)=x2f(x) = x^2 er

(x+h)2−x2h=x2+2xh+h2−x2h=2x+h\frac{(x + h)^2 - x^2}{h} = \frac{x^2 + 2xh + h^2 - x^2}{h} = 2x + h

Når h→0h \to 0, går dette mot 2x2x. Altså er f′(x)=2xf'(x) = 2x.

Når den deriverte ikke finnes

  • Knekk: For f(x)=∣x∣f(x) = |x| i x=0x = 0 er stigningstallet 11 fra høyre og −1-1 fra venstre. Grenseverdien finnes ikke.
  • Loddrett tangent: For f(x)=xf(x) = \sqrt{x} i x=0x = 0 vokser stigningstallet over alle grenser.
  • Utenfor definisjonsmengden: x\sqrt{x} er ikke definert for x<0x < 0, så der finnes ingen deriverte.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF) LaTeX-kilde til eget bruk

Hver oppgave har tre steg. Gjett først, uten å bruke utforskeren. Test så i utforskeren. Forklar til slutt med egne ord hvorfor det blir slik.

1Gjennomsnittlig vekstfart

  1. Gjett

    Hva er den gjennomsnittlige vekstfarten til f(x)=x2f(x) = x^2 fra x=1x = 1 til x=3x = 3?

  2. Test

    Velg f(x)=x2f(x) = x^2 med x0=1x_0 = 1 og h=2h = 2. Les av Δx\Delta x, Δy\Delta y og stigningstallet til sekanten.

  3. Forklar

    Hvorfor er den gjennomsnittlige vekstfarten det samme som stigningstallet til sekanten?

Løsningsforslag

f(3)−f(1)3−1=9−12=4\frac{f(3) - f(1)}{3 - 1} = \frac{9 - 1}{2} = 4.

Sekanten går gjennom (1,1)(1, 1) og (3,9)(3, 9). Stigningstallet er ΔyΔx\frac{\Delta y}{\Delta x}, akkurat som for en lineær funksjon. Det er nettopp gjennomsnittlig endring i yy per enhet i xx.

2La hh gå mot null

  1. Gjett

    Fortsatt med f(x)=x2f(x) = x^2 og x0=1x_0 = 1: Hva tror du skjer med stigningstallet til sekanten når hh blir 11, 0,10{,}1, 0,010{,}01 og 0,0010{,}001?

  2. Test

    Sett x0=1x_0 = 1 og h=1h = 1. Trykk «La h gå mot 0», og se på tabellen. Prøv også negative hh.

  3. Forklar

    Vis at stigningstallet til sekanten er 2+h2 + h. Hva skjer når h→0h \to 0? Hvorfor kan vi ikke bare sette h=0h = 0?

Løsningsforslag

Stigningstallene blir 33, 2,12{,}1, 2,012{,}01 og 2,0012{,}001. Med h=−0,1h = -0{,}1 og h=−0,01h = -0{,}01 blir de 1,91{,}9 og 1,991{,}99. De nærmer seg 22 fra begge sider.

(1+h)2−12h=1+2h+h2−1h=h(2+h)h=2+h\frac{(1 + h)^2 - 1^2}{h} = \frac{1 + 2h + h^2 - 1}{h} = \frac{h(2 + h)}{h} = 2 + h

Når h→0h \to 0, går 2+h2 + h mot 22. Altså er f′(1)=2f'(1) = 2. Setter vi h=0h = 0 i den opprinnelige brøken, får vi 00\frac{0}{0}, som ikke er definert. Vi må derfor se på grenseverdien.

3Den deriverte som funksjon

  1. Gjett

    For f(x)=x2f(x) = x^2: Hva tror du stigningstallet til tangenten er i x=−1x = -1, x=0x = 0 og x=2x = 2?

  2. Test

    Sett x0=−1x_0 = -1 og h=0,001h = 0{,}001. Dra x0x_0 til 00 og så til 22. Følg med på tangentens stigningstall.

  3. Forklar

    Vis at (x+h)2−x2h=2x+h\frac{(x + h)^2 - x^2}{h} = 2x + h, og bruk det til å finne f′(x)f'(x).

Løsningsforslag

Stigningstallene er −2-2, 00 og 44. Mønsteret er at stigningstallet er dobbelt så stort som xx.

(x+h)2−x2h=2xh+h2h=2x+h  →  2xna˚r h→0\frac{(x + h)^2 - x^2}{h} = \frac{2xh + h^2}{h} = 2x + h \;\to\; 2x \quad \text{når } h \to 0

Altså er f′(x)=2xf'(x) = 2x. I x=0x = 0 er tangenten vannrett, fordi bunnpunktet ligger der.

4Vannrett tangent

  1. Gjett

    Grafen til f(x)=x3−3xf(x) = x^3 - 3x har et toppunkt og et bunnpunkt. I hvilke xx-verdier tror du tangenten er vannrett?

  2. Test

    Velg f(x)=x3−3xf(x) = x^3 - 3x. Dra x0x_0 til du finner punktene der tangentens stigningstall er 00.

  3. Forklar

    Den deriverte er f′(x)=3x2−3f'(x) = 3x^2 - 3. Løs f′(x)=0f'(x) = 0. Hvorfor er tangenten vannrett i et toppunkt eller bunnpunkt?

Løsningsforslag

3x2−3=03x^2 - 3 = 0 gir x2=1x^2 = 1, altså x=−1x = -1 eller x=1x = 1. Toppunktet er (−1,2)(-1, 2), og bunnpunktet er (1,−2)(1, -2).

Rett før et toppunkt stiger grafen, og rett etter synker den. Stigningstallet går fra positivt til negativt, og i selve toppunktet er det 00. Tilsvarende for et bunnpunkt.

5Når finnes ikke den deriverte?

  1. Gjett

    Grafen til f(x)=∣x∣f(x) = |x| har en knekk i x=0x = 0. Hva tror du skjer med sekanten når hh går mot 00 fra høyre? Fra venstre?

  2. Test

    Velg f(x)=∣x∣f(x) = |x| med x0=0x_0 = 0. Se på tabellen for positive og negative hh. Velg så f(x)=xf(x) = \sqrt{x} med x0=0x_0 = 0, og la hh gå mot 00.

  3. Forklar

    Forklar hvorfor f′(0)f'(0) ikke finnes for noen av de to funksjonene. Er grunnen den samme?

Løsningsforslag

For ∣x∣|x| er stigningstallet ∣h∣h\frac{|h|}{h}. Det er 11 når h>0h > 0 og −1-1 når h<0h < 0, uansett hvor liten hh er. De ensidige grensene er ulike, så grenseverdien finnes ikke.

For x\sqrt{x} er stigningstallet hh=1h\frac{\sqrt{h}}{h} = \frac{1}{\sqrt{h}}. Med h=1h = 1, 0,010{,}01 og 0,00010{,}0001 blir det 11, 1010 og 100100. Det vokser over alle grenser, og tangenten blir loddrett. Negative hh går ikke, fordi x\sqrt{x} ikke er definert for x<0x < 0.

Grunnene er altså ulike: Den ene grafen har en knekk, den andre har en loddrett tangent.

For lærere: Se lærersiden for kobling til kompetansemålene.