Hopp til innholdet

Utforskere / 1T · Trigonometri

Trekantutforsker

Tre mål kan være nok til å bestemme en trekant. Velg hvilke mål du kjenner, og se hvordan sinus-, cosinus- og arealsetningen gir resten. Noen ganger finnes det ingen trekant, og noen ganger finnes det to.

Utforskeren trenger JavaScript. Resten av siden, med forklaring og oppgaver, virker uten.

Eksempel: Er b=5b = 5, c=7c = 7 og A=60∘A = 60^\circ, gir cosinussetningen a2=25+49−70cos⁡60∘=39a^2 = 25 + 49 - 70 \cos 60^\circ = 39, så a=39≈6,24a = \sqrt{39} \approx 6{,}24.

Slik regner vi

Siden a ligger overfor hjørnet A, b overfor B og c overfor C. Figuren skaleres så den alltid passer. Verdiene står i adressefeltet, så du kan dele oppsettet.
Matematikken bakArealsetningen, sinussetningen, cosinussetningen og når målene ikke gir én trekant

Navn i trekanten

Vi kaller hjørnene AA, BB og CC, og bruker de samme bokstavene om vinklene. Siden aa ligger overfor AA, bb overfor BB og cc overfor CC.

Arealsetningen

Arealet er halvparten av produktet av to sider ganget med sinus til vinkelen mellom dem:

T=12 bcsin⁡A=12 acsin⁡B=12 absin⁡CT = \tfrac{1}{2}\, bc \sin A = \tfrac{1}{2}\, ac \sin B = \tfrac{1}{2}\, ab \sin C

Grunnen er at høyden fra CC ned på cc er bsin⁡Ab \sin A.

Sinussetningen

asin⁡A=bsin⁡B=csin⁡C\frac{a}{\sin A} = \frac{b}{\sin B} = \frac{c}{\sin C}

Den følger av arealsetningen: De tre uttrykkene for TT er like. Del med 12abc\tfrac{1}{2}abc, så får du sin⁡Aa=sin⁡Bb=sin⁡Cc\frac{\sin A}{a} = \frac{\sin B}{b} = \frac{\sin C}{c}. Sinussetningen brukes når du kjenner en side og vinkelen overfor.

Cosinussetningen

a2=b2+c2−2bccos⁡Aa^2 = b^2 + c^2 - 2bc \cos A

Den brukes når du kjenner to sider og vinkelen mellom, eller alle tre sidene. Er A=90∘A = 90^\circ, er cos⁡A=0\cos A = 0, og vi får Pytagoras' setning.

Ingen, én eller to trekanter

  • Tre sider: Det finnes en trekant bare hvis hver side er kortere enn de to andre til sammen.
  • To vinkler: Summen må være mindre enn 180∘180^\circ.
  • To sider og en vinkel som ikke er mellom dem: Sinussetningen gir sin⁡B\sin B. Er sin⁡B>1\sin B > 1, finnes ingen trekant. Ellers kan både en spiss og en stump vinkel ha samme sinus, fordi sin⁡(180∘−B)=sin⁡B\sin(180^\circ - B) = \sin B. Da kan det finnes to trekanter. Dette kalles det tvetydige tilfellet.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF) LaTeX-kilde til eget bruk

Hver oppgave har tre steg. Gjett først, uten å bruke utforskeren. Test så i utforskeren. Forklar til slutt med egne ord hvorfor det blir slik.

1Cosinussetningen

  1. Gjett

    I en trekant er b=5b = 5, c=7c = 7 og A=60∘A = 60^\circ. Er siden aa kortere eller lengre enn 77? Hva tror du arealet er omtrent?

  2. Test
  3. Forklar

    Regn ut aa og arealet for hånd. Vis at cosinussetningen blir til Pytagoras' setning når A=90∘A = 90^\circ.

Løsningsforslag
a2=52+72−2⋅5⋅7⋅cos⁡60∘=25+49−35=39a^2 = 5^2 + 7^2 - 2 \cdot 5 \cdot 7 \cdot \cos 60^\circ = 25 + 49 - 35 = 39

Altså er a=39≈6,24a = \sqrt{39} \approx 6{,}24, som er kortere enn 77.

Arealet er T=12⋅5⋅7⋅sin⁡60∘≈15,16T = \tfrac{1}{2} \cdot 5 \cdot 7 \cdot \sin 60^\circ \approx 15{,}16.

Når A=90∘A = 90^\circ, er cos⁡A=0\cos A = 0, og leddet 2bccos⁡A2bc \cos A forsvinner. Da står det a2=b2+c2a^2 = b^2 + c^2, som er Pytagoras' setning. Her blir a=74≈8,60a = \sqrt{74} \approx 8{,}60.

2Tre sider

  1. Gjett

    Hvilken vinkel tror du er størst i trekanten med sidene 33, 44 og 55? Finnes det en trekant med sidene 22, 33 og 66?

  2. Test
  3. Forklar

    Hvorfor er den største vinkelen alltid overfor den lengste siden? Hvorfor finnes det ingen trekant med sidene 22, 33 og 66? Når dukker trekanten opp?

Løsningsforslag

Trekanten 33, 44, 55 er rettvinklet: C=90∘C = 90^\circ, fordi 32+42=523^2 + 4^2 = 5^2. De andre vinklene er A≈36,87∘A \approx 36{,}87^\circ og B≈53,13∘B \approx 53{,}13^\circ. Arealet er 12⋅3⋅4=6\tfrac{1}{2} \cdot 3 \cdot 4 = 6.

Cosinussetningen gir cos⁡C=a2+b2−c22ab\cos C = \frac{a^2 + b^2 - c^2}{2ab}. Jo lengre cc er, jo mindre blir cos⁡C\cos C, og jo større blir CC.

2+3=5<62 + 3 = 5 < 6. De to korte sidene når ikke sammen. Trekanten dukker opp når c<5c < 5. Når c=5c = 5, blir den flat.

3Sinussetningen

  1. Gjett

    I en trekant er A=40∘A = 40^\circ, B=75∘B = 75^\circ og c=10c = 10. Hvilken side tror du er lengst?

  2. Test
  3. Forklar

    Regn ut CC, aa og bb for hånd. Hva skjer når A+BA + B nærmer seg 180∘180^\circ?

Løsningsforslag

C=180∘−40∘−75∘=65∘C = 180^\circ - 40^\circ - 75^\circ = 65^\circ.

a=10sin⁡40∘sin⁡65∘≈7,09b=10sin⁡75∘sin⁡65∘≈10,66a = \frac{10 \sin 40^\circ}{\sin 65^\circ} \approx 7{,}09 \qquad b = \frac{10 \sin 75^\circ}{\sin 65^\circ} \approx 10{,}66

Den største vinkelen er BB, så bb er lengst.

Når A+BA + B nærmer seg 180∘180^\circ, blir CC liten, og sin⁡C\sin C nærmer seg null. Da blir aa og bb veldig lange. Sidene aa og bb blir nesten parallelle og møtes langt borte. Når A+B≥180∘A + B \geq 180^\circ, finnes det ingen trekant.

4Én, to eller ingen trekanter

  1. Gjett

    Du vet at b=8b = 8 og A=40∘A = 40^\circ. Siden aa kan svinge om hjørnet CC. Hvor mange trekanter tror du det finnes når a=4a = 4? Når a=6a = 6? Når a=9a = 9?

  2. Test
  3. Forklar

    Bruk sinussetningen og sirkelen i figuren til å forklare hvorfor det kan bli to trekanter. Hvorfor blir det ingen når a=4a = 4, og bare én når a=9a = 9?

Løsningsforslag

Sinussetningen gir sin⁡B=8sin⁡40∘a\sin B = \frac{8 \sin 40^\circ}{a}.

  • a=4a = 4: sin⁡B≈1,29>1\sin B \approx 1{,}29 > 1. Ingen trekant. Sirkelen med radius 44 rundt CC når ikke ned til grunnlinja.
  • a=6a = 6: sin⁡B≈0,857\sin B \approx 0{,}857. Både B≈58,99∘B \approx 58{,}99^\circ og B≈121,01∘B \approx 121{,}01^\circ har denne sinusverdien, og begge gir en trekant. Da er c≈9,22c \approx 9{,}22 eller c≈3,04c \approx 3{,}04.
  • a=9a = 9: sin⁡B≈0,571\sin B \approx 0{,}571, så B≈34,85∘B \approx 34{,}85^\circ eller B≈145,15∘B \approx 145{,}15^\circ. Den stumpe gir A+B>180∘A + B > 180^\circ, så det finnes bare én trekant.

Sirkelen med radius aa rundt CC kan treffe linja gjennom AA i to punkter. Det gir de to trekantene. Er a≥ba \geq b, ligger det ene skjæringspunktet på feil side av AA.

5Arealet av en tomt

  1. Gjett

    En trekantet tomt har to sider på 4040 m og 5555 m. Vinkelen mellom dem er 110∘110^\circ. Er arealet større eller mindre enn 12⋅40⋅55=1100\tfrac{1}{2} \cdot 40 \cdot 55 = 1100 m²?

  2. Test

    Velg to sider og vinkelen mellom med b=40b = 40, c=55c = 55 og A=110∘A = 110^\circ. Prøv også A=70∘A = 70^\circ og A=90∘A = 90^\circ.

  3. Forklar

    Hvorfor gir 70∘70^\circ og 110∘110^\circ samme areal? Hvilken vinkel gir størst areal?

Løsningsforslag

T=12⋅40⋅55⋅sin⁡110∘≈1033,66T = \tfrac{1}{2} \cdot 40 \cdot 55 \cdot \sin 110^\circ \approx 1033{,}66 m². Det er mindre enn 11001100 m², fordi sin⁡110∘≈0,94<1\sin 110^\circ \approx 0{,}94 < 1.

sin⁡70∘=sin⁡110∘\sin 70^\circ = \sin 110^\circ, fordi sin⁡(180∘−v)=sin⁡v\sin(180^\circ - v) = \sin v. Derfor gir de to vinklene samme areal, selv om trekantene har ulik form.

Arealet er størst når sin⁡A=1\sin A = 1, altså når A=90∘A = 90^\circ. Da er arealet 11001100 m².

For lærere: Se lærersiden for kobling til kompetansemålene.